RFID (Radio Frequency Identification) revolusjonerer sporing, identifisering og prosessoptimalisering i stadig flere bransjer. Med muligheten til å lese hundrevis av unike tagger i sekundet – uten behov for direkte synslinje – gir RFID enestående presisjon, effektivitet og automatisering.

Hvordan fungerer RFID? En RFID-tag er en brikke eller et kort som kan være enten passiv eller aktiv:

• Passive RFID-brikker mottar energi fra en RFID-leser og responderer med sin unike identitet.
• Aktive RFID-brikker, som for eksempel bombrikken i bilen din, har egen strømkilde og kan aktivt sende signaler over lengre avstander.

Forskjellige RFID-teknologier gir ulike bruksområder:

• NFC (Near Field Communication): Kort leseavstand, ideelt for adgangskontroll og betaling.
• UHF (Ultra High Frequency): Leseavstander på opptil 40-50 meter, perfekt for logistikk og produksjon.

RFID gir deg full kontroll – raskt og presist

• Skann hundrevis av unike objekter per sekund.
• Ingen behov for synslinje – RFID fungerer gjennom materialer som plast og papp.
• Høy presisjon: Unike ID-er sikrer fullstendig sporbarhet.
• Mulighet for integrasjon med databaser for å koble RFID-ID til relevant informasjon.

Revolusjonerende bruksområder for RFID

✔ Produksjon: Automatiser produksjonslinjer med RFID-lesepunkter. Start, stopp og styr prosesser i sanntid basert på RFID-identifikasjon.

✔ Logistikk: Effektiviser varemottak, lagertelling og vareflyt. RFID kombineres ofte med GPS for enkel lokalisering av utendørs lagrede varer.

✔ Retail: Gjør varetelling på sekunder og oppnå nær 100 % nøyaktighet. RFID gir også mulighet for automatisk utsjekk i kassen.

✔ Sykehus & helse: Spor medisinsk utstyr og pasientjournaler for økt sikkerhet og effektivitet.

✔ Museer: Overvåk verdifulle gjenstander ved automatisk registrering av bevegelse mellom rom og etasjer.

APX Systems – Din RFID-partner Med over 120 RFID-løsninger levert siden 2008, er APX Systems en ledende aktør innen RFID-teknologi. Vi tilbyr komplette løsninger inkludert programvare, maskinvare og tagger, skreddersydd til din virksomhet. Våre kunder inkluderer Skretting, Glava og en ledende svensk metallprodusent.

Er du klar for å ta din bedrift til neste nivå med RFID? Kontakt oss i dag for en uforpliktende prat!

RFID UHF står for Radio-Frequency Identification – Ultra High Frequency (på norsk: radiofrekvensidentifikasjon med ultrahøy frekvens). Det er en teknologi som bruker radiobølger til å identifisere og spore gjenstander trådløst. RFID-UHF-teknologi finner man i alt fra varelagre og butikker til sykehus og transport, fordi den gjør det mulig å registrere mange elementer raskt uten fysisk kontakt eller direkte siktlinje. Nedenfor forklarer vi hva RFID UHF er, hvordan det fungerer, forskjellen på passive og aktive RFID-systemer, fordeler sammenlignet med andre teknologier, konkrete bruksområder i ulike sektorer og noen fremtidige trender.

RFID (Radio-Frequency Identification) er en trådløs teknologi for automatisk identifisering av objekter ved hjelp av radiobølger. UHF refererer til Ultra High Frequency, som er det frekvensområdet RFID-systemet bruker – typisk rundt 860–960 MHz. I praksis betyr dette at RFID UHF-systemer kan lese informasjon fra en RFID-brikke på flere meters avstand ved hjelp av høyfrekvente radiosignaler.

Et RFID-system består vanligvis av to hoveddeler: RFID-brikker (tags) og en RFID-leser med antenne. En RFID-brikke er en liten enhet som inneholder en mikrochip og en antenne. Mikrochipen lagrer informasjon om objektet (for eksempel et unikt ID-nummer eller produktdata). Antennen gjør at brikken kan motta og sende radiobølger. RFID-leseren er en enhet med én eller flere antenner som sender ut radiosignaler og lytter etter svar fra brikker i nærheten.

Slik fungerer det i praksis: RFID-leseren sender ut et radiosignal i UHF-båndet. Når en RFID-brikke kommer innenfor rekkevidde av dette signalet, vil brikkens antenne fange opp energien fra signalet. Mikrochipen i brikken bruker denne energien til å sende et svar tilbake (dette kalles backscatter). Svaret inneholder brikkens ID eller lagrede data, som RFID-leseren mottar og tolker. Alt dette skjer svært raskt – en RFID-leser kan lese mange brikker i løpet av et brøkdels sekund. I motsetning til strekkoder, som må skannes én om gangen med synlig linje av sikt, kan RFID UHF lese dusinvis av tagger samtidig selv om de er skjult i en eske eller bak andre gjenstander.

Eksempel: Tenk deg en eske full av produkter som er merket med RFID UHF-brikker. Når esken passerer gjennom en port med en RFID-leser (for eksempel ved innkjøring til et lager), vil alle brikkene på produktene i esken kunne leses automatisk på noen få sekunder. Systemet registrerer nøyaktig hvilke produkter som er i esken uten å måtte åpne den eller skanne hver enkelt vare manuelt.

RFID-brikker kan være passive eller aktive, avhengig av hvordan de får strøm og sender signaler:

• Passive RFID-brikker: Disse har ingen egen strømkilde (ingen batteri). De er “sovende” inntil de kommer inn i feltet til en RFID-leser. Den passive brikken utnytter energien fra leserens radiosignal til å våkne og sende tilbake data. Fordi de ikke har batteri, er passive brikker svært små (ofte tynne etiketter), rimelige per stykk og har lang levetid (i praksis ubegrenset, siden det ikke er noe batteri som går tomt). UHF-passive brikker kan typisk leses på avstander fra noen centimeter opp til flere meter, avhengig av brikkens antennestørrelse, leserens effekt og miljøforhold. Passive RFID er det som oftest brukes i varehandel og logistikk, hvor man trenger mange billige tags for engangsbruk på produkter, pakker eller paller.
• Aktive RFID-brikker: Disse har en innebygd strømkilde, vanligvis et lite batteri. Batteriet gjør at den aktive brikken kan sende ut signaler av seg selv eller forsterke signalet tilbake til leseren. Resultatet er at aktive brikker har lengre rekkevidde – de kan ofte leses på titalls meter avstand, og noen spesialiserte aktive tags kan nå hundre meter eller mer. De kan også ha ekstra funksjonalitet, som sensorer (for temperatur, bevegelse, osv.) eller mulighet til å lagre mer data. Ulempen er at de er større (for å få plass til batteri), dyrere per enhet, og har begrenset levetid fordi batteriet må byttes eller lades etter en periode (ofte noen år). Aktive RFID brukes gjerne for verdifulle objekter eller spesielle formål, som sporing av containere, kjøretøy, dyrt utstyr eller i miljøer der man trenger lang rekkevidde.

Det finnes også semi-passive (batteriassisterte) RFID-brikker, som har et batteri men kun bruker det til å drive brikken når den mottar et lesersignal (i stedet for å sende ut beacons kontinuerlig). Dette gir enkelte fordeler som lengre rekkevidde enn passive, uten å bruke batteri unødvendig. Men for enkelhets skyld kan man tenke seg at RFID-tags enten er uten batteri (passive) eller med batteri (aktive).

Når brukes passive vs aktive? Passive RFID UHF-brikker brukes typisk når man skal merke mange objekter kostnadseffektivt – for eksempel alle varer i en butikk, alle paller på et lager, eller pasientarmbånd på et sykehus. Aktive RFID brukes der man trenger ekstra ytelse eller funksjon: for eksempel sporing av kjøretøy gjennom en port (bombrikke), overvåking av temperatur på en vaksineforsendelse (en aktiv RFID med temperatursensor), eller sporing av dyrt verktøy på en byggeplass. I mange systemer kan begge typer brukes i kombinasjon, alt etter behov.

RFID UHF har flere fordeler som gjør teknologien attraktiv sammenlignet med tradisjonelle identifiserings- og sporingsteknologier (som strekkoder, magnetstriper eller manuell registrering):

• Ingen behov for siktlinje: I motsetning til strekkoder eller QR-koder som må være synlige for en skanner, kan RFID-lesere lese brikker uten direkte sikt. En RFID UHF-brikke kan leses gjennom emballasje, inni en eske, eller bak et objekt, så lenge den er innenfor rekkevidde av radiosignalet. Dette gjør det mulig å skanne ting som er pakket tett sammen eller skjult, noe som sparer tid og arbeid.
• Flere objekter samtidig: RFID UHF-systemer kan lese mange brikker samtidig. En hel pallelast med varer kan registreres på én gang når den passerer en RFID-portal, i stedet for å måtte skanne hver eneste eske eller vare individuelt. Dette øker effektiviteten enormt i f.eks. lager og logistikk. Det er rapportert at hundrevis av RFID-tags kan leses per sekund under gunstige forhold. Strekkoder må derimot skannes én om gangen.
• Hurtighet og automatisering: Lesing av RFID skjer svært raskt og kan enkelt automatiseres. Man kan ha faste antenner ved dører, porter eller samlebånd som automatisk registrerer alt som passerer, uten at en person behøver å gjøre noe manuelt. Dette reduserer feil (ingen glemte registreringer) og frigjør arbeidskraft. I butikker kan man for eksempel foreta full lageropptelling ved å gå gjennom lokalet med en håndholdt RFID-leser, noe som tar brøkdelen av tiden det ville tatt å skanne strekkoder.
• Informasjonskapasitet og oppdatering: En RFID-brikke kan inneholde mer informasjon enn en typisk strekkode. Strekkoder har ofte bare et nummer som refererer til en database, mens RFID-brikker kan ha minne som lagrer data (for eksempel produksjonsdato, batch-nummer, eller til og med skrive ny informasjon som servicehistorikk). Man kan også oppdatere data på visse RFID-brikker over radio, noe som ikke er mulig med en trykt kode uten å erstatte den. Dette er nyttig i f.eks. vedlikeholdssystemer der man kan loggføre inspeksjoner direkte på utstyrets RFID-tag.
• Robusthet: RFID-etiketter kan være mer robuste mot skitt, slitasje og miljø enn trykte strekkoder. En strekkode kan bli uleselig hvis den er revet, tildekket av smuss eller falmet. RFID-brikken, derimot, kan fortsatt leses så lenge selve brikken og antenna er intakt, selv om den ikke er synlig fra utsiden. Det finnes RFID-brikker laget for tøffe forhold – for høy temperatur, kjemikalier eller fuktige miljøer – der strekkoder eller manuelle merker ville svikte.
• Sikkerhet og adgang: Sammenlignet med magnetstripe- eller nøkkelkort kan RFID (inkludert UHF og andre frekvenser) gi tryggere adgangskontroll fordi brikkene er vanskeligere å kopiere og kan bruke kryptering. For eksempel kan adgangsbrikker til bygg eller bompassering inneholde unike koder som valideres sikkert, og systemet kan loggføre hvem som passerer hvor, automatisk.
• Sammenlignet med andre RFID-teknologier: UHF-båndet gir generelt lengre leserekkevidde og raskere dataoverføring enn lavfrekvente (LF) eller høyfrekvente (HF/NFC) RFID-systemer. For eksempel må NFC (en type HF RFID, brukt i mobilbetaling og adgangskort) holdes noen centimeter fra leseren og leser kun én tag om gangen, mens UHF kan lese på flere meters avstand og håndtere mange samtidig. Dette gjør UHF bedre egnet for lager og logistikk. (HF/NFC har andre fordeler som sikkerhet for betaling, men de egner seg ikke for masseavlesning på avstand slik UHF gjør.)
• Kostnadsbesparelser i lengden: Selv om innføring av RFID UHF krever investering i lesere og brikker, kan det på sikt spare penger ved å effektivisere prosesser, redusere svinn (f.eks. færre tapte varer fordi de spores), bedre lagerstyring (som reduserer overflodslager) og mindre tidsbruk på manuelle rutiner. Passive UHF-brikker har blitt svært billige (ofte bare noen få kroner eller mindre per stykk ved store kvanta), noe som gjør det økonomisk gjennomførbart å tagge veldig mange objekter.

Oppsummert: RFID UHF kombinerer det beste av to verdener – kontaktløs og rask avlesning som ikke krever sikt, samt evnen til å håndtere store volumer objekter omgående. Dette gir teknologien et stort fortrinn fremfor tradisjonelle identifikasjonsteknologier i mange anvendelser.

RFID UHF blir brukt i en rekke sektorer. Under er konkrete eksempler fra logistikk, detaljhandel, helsevesen, industri, transport og andre områder der teknologien skaper nytte:

• Varemottak og forsendelse: Lagerbygg og distribusjonssentre bruker RFID UHF-porter og -lesere til å automatisk registrere varer når de ankommer eller sendes ut. For eksempel kan en pall med kasserte varer kjøres gjennom en RFID-port, og systemet leser automatisk alle RFID-merkene på pallens innhold i løpet av sekunder. Dette sikrer rask og nøyaktig varemottak uten manuell scanning av hver kolli.
• Lagerinventar: Med RFID kan man raskt ta inventar av et helt lager. En ansatt kan gå gjennom hyllene med en håndholdt RFID-leser, eller faste lesere kan være plassert i tak/hyller for å spore hvor varer befinner seg. Dette gir sanntids oversikt over lagerbeholdning. Man unngår at varer “blir borte” på lageret, siden systemet kan fortelle hvor en RFID-merket vare sist ble lest.
• Sporing gjennom verdikjeden: Fra produksjon til butikk kan varer spores ved hver milepæl. RFID UHF-tags brukes på containere og paller under transport slik at når de passerer gjennom tollstasjoner eller ankommer et lager, blir de automatisk logget. Logistikkpartnere kan dele RFID-data for å få full oversikt over forsyningskjeden, redusere forsinkelser og raskt finne frem forsendelser.

• Vareopptelling og lager: Butikker benytter RFID UHF for å spore varer i hyllene. Hver eneste klesplagg eller elektronikkartikkel kan ha en liten RFID-etikett. Butikkansatte kan ta en runde med en håndskanner og på få minutter telle opp hele butikken, fordi leseren fanger opp alle tagger i nærheten trådløst. Dette gjør at man kan foreta hyppigere og mer nøyaktige varetellinger, så man unngår utsolgte hyller eller overskuddslager.
• Automatisk kasse og kundeopplevelse: RFID gjør det mulig med selvbetjent og hurtig utsjekk. I stedet for å strekkodeskanne hver vare, kan en kasseautomat utstyrt med RFID-leser registrere alle varene i handlevognen samtidig når kunden plasserer vognen i en bestemt sone eller passerer gjennom en RFID-gate. Dette kan drastisk redusere køer. Noen konseptbutikker eksperimenterer med “smart hyller” som registrerer når en vare tas eller legges tilbake, for å oppdatere lagerstatus i sanntid eller for å gi produktinformasjon på en skjerm ved hyllen.
• Tyverisikring: Mange butikker har sikringsbrikker på klær og produkter. RFID UHF kan kombineres med tyverialarmer slik at hvis noen forsøker å ta med seg en vare ut av butikken uten å betale, vil portaler ved utgangen lese RFID-taggen og utløse alarm. I tillegg kan unike RFID-IDer gjøre det lettere å identifisere hva som ble stjålet, eller å spore stjålne varer dersom noen forsøker å fjerne dem senere.
• Kundeengasjement og produktinformasjon: Selv om det er mer vanlig med NFC for dette formålet, kan også UHF-tags brukes til å gi mer informasjon om et produkt. For eksempel kan en smartprislapp med RFID gjøre at en selger raskt kan skanne varen og få opp lagersaldo eller produktdetaljer for kunden. I fremtiden kan kanskje også forbrukere med smartphone (som stort sett leser NFC, en type HF, ikke UHF) få mer info via RFID-teknologi i butikken.

• Pasientidentifikasjon: Sykehus bruker RFID-armbånd for pasienter. Hver pasient får et armbånd med en RFID-brikke som inneholder deres ID og eventuelt viktige helseopplysninger. Sykepleiere og leger kan skanne pasientens armbånd for å sikre riktig identitet før man gir medisiner eller utfører prosedyrer. Dette reduserer risiko for feil og gir rask tilgang til journalinformasjon. UHF-brikker kan leses på litt avstand, så man kan identifisere pasienten selv om armbåndet ikke er direkte synlig.
• Utstyrs- og medisinsparing: På et sykehus finnes det mye utstyr (sprøytepumper, rullestoler, monitorer) som ofte flyttes rundt. Ved å feste RFID UHF-brikker på utstyret kan sykehuset spore hvor ting er. Hvis en avdeling trenger en infusjonspumpe, kan de søke i systemet og se hvor de nærmeste pumpene sist ble registrert. Dette sparer tid og penger ved at man ikke kjøper unødvendige duplikater eller mister dyrt utstyr. Også medisiner og blodposer kan merkes med RFID for å overvåke lager, utløpsdatoer og sikre sporbarhet (viktig ved tilbakekallinger eller transfusjonskontroll).
• Sporing av instrumenter og tekstiler: Kirurgiske instrumenter kan utstyres med bittesmå RFID-tags. Etter en operasjon kan man skanne alle instrumenter og kirurgiske tekstiler for å sikre at ingenting er blitt gjenglemt i pasienten eller kastet feil. Tøy og uniformer i sykehusets vaskeri merkes ofte med RFID (noen ganger HF, noen ganger UHF) slik at man automatisk kan sortere og følge med på hvor mange ganger de er vasket og hvor de hører til.

• Produksjonslinjer og produksjonslogistikk: I fabrikker brukes RFID UHF for å følge “Work-in-progress” – altså varer under produksjon. Hver del eller hvert produkt kan få en RFID-tag i starten av produksjonen. Når produktet beveger seg fra stasjon til stasjon, leser maskiner RFID-brikken for å vite hva som skal gjøres. For eksempel, i bilproduksjon kan en chassis ha en RFID-brikke som forteller robotene hvilken modell dette er, slik at riktig deler monteres. Dette muliggjør fleksible produksjonslinjer og færre feil.
• Verktøy- og utstyrskontroll: Dyrt verktøy, maskiner eller kalibreringsinstrumenter i industrien kan merkes med RFID for å holde styr på dem. Når en ansatt tar med seg et verktøy ut av verktøylageret, kan en RFID-leser registrere det automatisk, og man vet hvem som lånte det (ved å kombinere med adgangsbrikke f.eks.). Dette minsker sjansen for at verktøy blir borte eller glemt igjen et sted. Ved service på utstyr kan teknikere skanne RFID-taggen på en maskin for å hente opp vedlikeholdshistorikk og så loggføre nye data etter utført jobb.
• Kvalitetskontroll og sporing: Hvis det oppdages en feil på et parti varer, muliggjør RFID sporbarhet tilbake gjennom produksjonskjeden. Hvert produkt med en RFID kan spores til hvilken batch med råvarer det kom fra, når det ble produsert og hvilke tester det har gått gjennom. Dette er kritisk innen f.eks. næringsmiddelindustrien eller farmasøytisk industri hvor man må kunne tilbakekalle spesifikke partier raskt. RFID UHF gjør denne sporingen rask og pålitelig, siden data kan leses automatisk i hvert ledd.

• Toll- og bompasseringer: I mange land brukes aktive RFID-brikker (transpondere) i biler for elektronisk bompengesystem. Biler har en RFID-brikke (f.eks. plassert i frontruten) som leses av en antenne over veien når de passerer en bomstasjon i fart. Systemet trekker automatisk bompenger fra bilistens konto uten at man må stoppe. UHF RFID egner seg til dette fordi det kan leses på noen meters avstand ved høye hastigheter. (I Norge kjenner mange til AutoPASS-brikken, som er en form for aktiv RFID-teknologi, og lignende systemer finnes globalt.)
• Kjøretøy- og godsidentifikasjon: Lastebiler, containere og togvogner kan utstyres med RFID UHF-tags for identifikasjon. Når et tog passerer en leseport, registreres alle vognene automatisk, slik at man vet nøyaktig hvilke vogner som er i toget. Tilsvarende kan en truck med RFID-leser på en terminal lese ID på containerne den flytter rundt. Dette forenkler logistikk på havner og togterminaler ved å automatisere registrering av ankomster/avganger.
• Bagasjehåndtering på flyplasser: En nyere anvendelse i transport er RFID-merker på bagasje. I stedet for kun strekkodeetikett, setter noen flyselskaper en RFID UHF-etikett på kofferten din ved innsjekk. Automatiske lesere gjennom sorteringsanlegget kan da spore hvor kofferten er på vei, og sjansene for feilsortering eller tapt bagasje reduseres. Som passasjer kan man potensielt spore bagasjen via en app når RFID-data gjøres tilgjengelig. Dette forbedrer effektiviteten og kundetilfredsheten i luftfart.
• Offentlig transport og adgang: Noen kollektivsystemer vurderer UHF RFID for å identifisere busser eller togsett idet de ankommer stasjoner for å styre skilting og holde oversikt over posisjon. I andre tilfeller brukes RFID-kort (som oftere er HF/NFC, men prinsippet er likt) for at reisende skal kunne gå ombord uten papirlapper – kortene valideres trådløst ved passering gjennom en port.

• Bibliotek og arkiv: Mange biblioteker har gått over til RFID-merking av bøker og medier. UHF RFID gjør at man kan legge en bunke bøker på en leseflate og alle registreres inn eller ut på en gang, i stedet for å skanne hver bok. Det forenkler utlån/innlevering og gjør det lettere å ta inventar i samlingen. I arkiver og kontorer kan mapper og dokumenter utstyres med RFID-etiketter for å holde styr på viktige filer – en håndholdt leser kan raskt sjekke at alle dokumenter er på plass i hyllen.
• Adgangskontroll og sikkerhet: I bygg med høy sikkerhet kan UHF RFID-brikker brukes i adgangskort eller ID-merker som bæres av ansatte. Lesere plassert ved døråpninger kan registrere når en autorisert person nærmer seg døren, og låsen kan åpne automatisk uten at man må dra kortet fysisk. Dette kalles gjerne “handsfree access”. Slike systemer brukes også for kjøretøy som skal ha tilgang til et område – en bom åpner seg når den leser en gyldig RFID-tag i bilen.
• Arrangementer og fornøyelsesparker: RFID-armbånd er vanlige på festivaler, konferanser og i fornøyelsesparker. Ofte er disse HF/NFC for kort rekkevidde betaling/adgang, men det finnes også UHF-løsninger for å spore bevegelsesmønstre (f.eks. hvor publikum befinner seg) eller for hurtigere innsjekk. Uansett teknologi gjør RFID det lettere å håndtere store folkemengder: gjester kan bare “tappe” armbåndet eller passere gjennom en port for adgang, og man kan inkludere kontaktløs betaling for mat og suvenirer.
• Sport og rekreasjon: I sportsarrangementer brukes RFID for tidtaking og deltakersporing. Et typisk eksempel er maratonløp – deltakerne har RFID-brikker (ofte UHF) i startnummeret sitt. Når de passerer matte-antenner langs løypa og ved målstreken, registreres tiden automatisk for hver løper. I skianlegg benyttes RFID-kort som skipass: du har kortet i lommen og går gjennom en port der det leses automatisk for å åpne sperringen til skiheisen.
• Landbruk og dyreidentifikasjon: Husdyr kan merkes med RFID for identifikasjon og sporing av helseregistrering. Tradisjonelt brukes ofte lavfrekvens RFID i øremerker eller implantater på dyr, men UHF-merking av f.eks. kveg blir også utforsket fordi det kan leses på litt avstand i grupper. På gårder kan RFID brukes for automatiske fôringssystemer der kun dyr med riktig tag får tilgang, eller for å registrere melkeproduksjon per ku i automatiske melkesystemer.
• Forsvar og sporing av eiendeler: Militæret og offentlig sektor bruker RFID for å spore utstyr, våpen, og forsyninger. For eksempel kan hver fallskjerm, våpenkasse eller medisinkasse ha en RFID UHF-tag slik at et lager-system alltid vet hva som finnes hvor. Dette er kritisk i felten for logistikk. Til og med soldatene selv kan bære RFID-merkede ID-kort eller merker slik at systemer kan holde oversikt over personell ved inn- og utpassering av soner (dog brukes her ofte andre metoder av sikkerhetsgrunner).

Som vi ser, er bruksområdene for RFID UHF svært brede. Fellesnevneren er at teknologien effektiviserer identifikasjon og sporing av ting og personer, enten det er for bedre kontroll, sikkerhet eller for å samle data som kan brukes til å forbedre tjenester.

RFID UHF-teknologien fortsetter å utvikle seg raskt, og vi kan forvente spennende trender framover som vil utvide bruken ytterligere:

• Billigere og allestedsnærværende tags: Kostnaden for RFID-brikker har falt jevnt, og produksjonsteknikker blir bedre. Det forskes på trykt elektronikk, der antenner og kretser kan trykkes direkte på papir eller plast. Dette kan føre til “chipless” RFID eller svært rimelige engangs-tags som kan sitte på praktisk talt alle produkter. I fremtiden kan kanskje alle varer i en matbutikk ha en innebygd RFID fra produsenten, slik at kassen automatisk ser hva du har plukket (eller at kjøleskapet ditt kan holde oversikt over innholdet ved hjelp av RFID). Jo billigere og enklere tags blir, desto nærmere kommer vi en verden der alt kan spores og identifiseres digitalt gjennom IoT (Tingenes Internett).
• Bedre rekkevidde og ytelse: Det jobbes med nye antennedesign og forbedrede protokoller som kan øke leserekkevidden og påliteligheten til RFID UHF. En utfordring i dag er at metall og væsker kan forstyrre UHF-signaler (for eksempel er det vanskeligere å lese en RFID-tag som er klistret rett på en metallbeholder eller en vannflaske). Fremtidens RFID-tags kan få spesielle antenner eller materialer som gjør dem mer robuste i utfordrende miljøer, slik at de fungerer selv når de er festet på metallgjenstander eller i våte omgivelser. Også leserne blir bedre, med flerantennesystemer og signalbehandling som lar dem dekke større områder og fange opp svakere svar fra tags.
• Økt minne og “smarte” tags: Utviklingen går mot RFID-brikker med mer innebygd minne og prosesseringskraft til en lav pris. Dette åpner for smarte tags som ikke bare gir fra seg et ID-nummer, men som kan lagre tilstandsinformasjon eller utføre enkle oppgaver. For eksempel kan en smart RFID-tag på en maskindel inneholde hele servicehistorikken til delen, eller en tag på et legemiddel kan lagre kjeden av temperaturavlesninger under transport. Mer minne og funksjonalitet kan også muliggjøre bedre sikkerhet (f.eks. kryptering og autentisering på tag-nivå for å hindre uautorisert skanning eller forfalskning).
• Integrasjon med sensorer (IoT): En tydelig trend er konvergensen mellom RFID og sensorteknologi. Batterifrie sensorer som henter strøm fra RFID-forespørsler er under utvikling. Disse kan måle ting som temperatur, fuktighet, trykk eller vibrasjon og sende disse dataene sammen med ID-en når de blir skannet av en RFID-leser. Det betyr at en enkel passiv RFID-tag i fremtiden kan fortelle ikke bare hvem den er, men også hvordan den har det (f.eks. “Jeg er produkt X, og jeg er nå +4°C og har vært oppbevart riktig”). Slike sensortagger vil bli uvurderlige i forsyningskjeder for mat og medisin, hvor miljøforhold må overvåkes kontinuerlig. Dette er en del av den større IoT-utviklingen, hvor RFID-tags fungerer som noder i et nettverk av ting som kommuniserer.
• Standardisering og økosystem: Global standardisering (for eksempel EPCglobal Gen2 standarden som de fleste UHF-systemer følger, også markedsført som RAIN RFID) gjør at RFID UHF nå er interoperabel – lesere og tags fra ulike produsenter fungerer sammen. I fremtiden vil denne standardiseringen fortsette, slik at RFID-data enklere kan deles mellom systemer og organisasjoner. Vi vil også se tettere integrasjon med skytjenester: data fra tusenvis av RFID-lesere kan samles i skyen for sanntidsanalyse. For eksempel kan en kleskjede se i sanntid hvilke varer som selger raskt i alle sine butikker ved hjelp av RFID-data, og så bruke maskinlæring for å optimalisere lager og kampanjer.
• Bedre programvare og analyse: Mengden data som RFID genererer, har tradisjonelt kunnet være utfordrende å håndtere. Men med moderne programvare, bedre databasehåndtering og AI-verktøy, blir det enklere å utnytte RFID-data. Prediktiv analyse kan bruke RFID-informasjon til å forutsi vedlikeholdsbehov (f.eks. et verktøy som har blitt brukt veldig mange ganger utløser et varsel om service), eller for å forbedre kundestrøm i butikker (ved å se bevegelsene til varer og handlekurver). Programvaren rundt RFID er like viktig som selve hardware-utviklingen i å realisere nytten.
• Nye bruksområder dukker opp: Etter hvert som RFID UHF blir rimeligere og mer utbredt, ser vi innovative anvendelser. For eksempel “smarte hjem” der klesskapet ditt kan lese RFID i klærne for å foreslå antrekk, eller avfallshåndtering der søppelkasser med RFID registreres når renovasjonsbilen tømmer dem (for automatisk fakturering per kg avfall). I idrett kan baller og utstyr ha RFID slik at man kan spore spillets gang (f.eks. om en ball krysset mållinjen med sensorporter som leser ballens tag – supplement til kamerateknologi). Mulighetene øker i takt med at kreative utviklere kombinerer RFID med andre teknologier.

Oppsummert om fremtiden: RFID UHF er allerede en moden teknologi, men forbedringer i pris, ytelse og integrasjon gjør at vi sannsynligvis bare har sett begynnelsen. Vi kan forvente at RFID blir en stadig mer usynlig, men kritisk infrastruktur i både næringsliv og hverdagsliv – litt slik GPS er i dag. Fra produksjon til forbruker, og fra sykehus til fornøyelsespark, vil RFID UHF fortsette å effektivisere prosesser, gi oss bedre informasjon og i mange tilfeller gjøre livet enklere uten at vi engang merker det direkte. Teknologien blir enklere å ta i bruk selv for de som ikke er teknologieksperter, fordi løsningene blir mer plug-and-play og integrert med eksisterende systemer.

Til syvende og sist handler RFID UHF om å koble den fysiske verden med den digitale verden på en sømløs måte. Med de pågående trendene vil denne koblingen bli sterkere, raskere og mer allestedsnærværende i årene som kommer.